Om Herøya

Herøya er en bydel i Porsgrunn, med ca. 3000 innbyggere. Herøya er en halvøy og ligger ved utløpet av Skiensvassdraget, med Frierfjorden på den ene siden og den oppdemte Gunneklevfjorden på den andre. Geologisk består for det meste av avsetninger fra vassdraget og kalkfjell. Geografisk er Herøya skjermet fra Stridsklev og Hovet med kalksteinsflauane mot øst, av Frierfjorden mot vest, av industrianlegget mot nord og av skauen mot sør.

022wavtjuzhn

Herøya industripark, tidligere Norsk Hydro, er med planering og utfylling omgjort til et sammenhengende industriområde på 1,8 km²med over 3000 arbeidsplasser, Norges største. Herøya ble valgt som lokalisering for Norsk Hydros Eidanger salpeterfabrikk i 1927 ut fra sine havneforhold og nærheten til vannfallene i Telemark og kalksteinsforekomstene på Kjølholt. Stadige utvidelser i kapasitet og produktspekter under navnet Porsgrunn Fabrikker til en topp i 1960, da Hydro hadde 6500 ansatte her.

Fabrikkanlegget ble 1943 bombet av amerikanske fly. 57 sivile mistet livet og aluminium- og magnesiumfabrikkene ble ødelagt. Hydro har nå solgt seg ut av all virksomhet på Herøya, og er erstattet av en lang rekke nye bedrifter, særlig innen kjemisk prosessindustri og annen kraftkrevende industri. Største enkeltbedrift er fortsatt kunstgjødselprodusenten Yara, men over 90 bedrifter er i dag i virksomhet på området som tidligere huset Norsk Hydro.

Forskerne mener at navnet Herøya trolig kommer av det norrøne herr, i betydningen ‘skipsflåte’. Det var på 1800-tallet skipsbygging med verft på Klevstrand. I følge lokalbefolkningen skyldes navnet det store antall harer som tidligere (og fremdeles) var å finne på den delen av Herøya som i dag ligger under Herøya Industripark.

Stedet har barneskole (Klevstrand barnskole), idrettsforening, to kirker, et kulturhus, et korps foruten en rekke lag og foreninger. Her er også flere butikker. Herøya har ikke lengre eget postkontor, men har postnummeret 3936.

I tidligere tider var befolkningen her i all hovedsak tilknyttet Norsk Hydro, enten direkte eller indirekte. Slik er det ikke lengre, men den gamle industriarbeiderkulturen gjenspeiles fremdeles i mye av stedets karakter. Dette viser seg særlig i Herøyas arkitektur, som man fremdeles ser tross omfattende ombygginger de senere årene. Bygningsmassen er typisk for for industrialiserte steder i Norge, med delvis adskilte områder med eneboliger og felt med rekkehus. Den høye andelen rekkehus skyldtes at Norsk Hydro ga billige tomter og subsidierte lån til sine arbeidere, for å få dem til å flytte til stedet og bosette seg der.