Her kan du lese mer om Herøyas historie – et sted som begynner med jordbruk og seilskuter og gjennom det 20. århundre utvikler seg til å bli ledende innen prosessindustri og forskning.
Herøyas historie er skrevet av Ragnhild Johansen.
De første herøyabeboerne
Beliggende innerst i en fjordarm, omgitt av ikke spesielt høye fjell med ferskvann fra elva og saltvann fra sjøen som sammen laget et snilt brakkvann skvulpende langs strender med sand, skorter og runde koller, kan vi vel lett forestille oss at det har bodd folk på Herøya fra tidenes morgen.
Det var nok på mange måter et smilende landskap de første herøyabeboerne kom til; en skogkledd plett som strakte seg fra åskanten og ned til fjorden. Her var både et godt jordsmonn og en lun havn, og fjorden må ha gitt et rikt fiske og mer enn nok mat til små og store. For det var jo fjorden som brakte dem hit. De første bevisene på menneskelig bosetting på Herøya kan dateres tilbake til Bronsealderen; det vil si for mellom 2.500 og 3.700 år siden. Da var det allerede utviklet en båtteknologi som gjorde de uthulte trestammene passé. Det nye var å bygge båter av planker som kunne ros. Dette var kanolignende båter som ble benyttet til å krysse lange havstrekninger, så hvem vet hvor disse første herøyafolka egentlig kom fra…
Så var det navnet da; hvorfor heter stedet egentlig Herøya? En av teoriene historikere har brakt på banen, er den strategiske beliggenheten Herøya kan ha hatt for bygdene rundt Langesundsfjorden, Frierfjorden og Porsgrunnselva. Har disse bygdene hatt et felles forsvar med en sentralt beliggende flåte? Da er det ikke ulogisk å tenke at en slik fellesorganisasjon kan ha ligget på Herøya, og at navnet faktisk stammer fra den gangen øya var en hær-øy.
En annen og atskillig mer fredelig hypotese, er at det alltid har vært mye harer her. Den kunne altså med litt fornyet språkdrakt hett Hare-øya.
Det finnes en tredje idé også; nærheten til Herre. Rett og slett Herre-øya; ja, hvem vet?
Navnet skal visstnok ha dukket opp først i 1770. Sannsynligvis har stedet vært benyttet til beite og utmark, og store deler av Herøya har nok vært skog. Siden kom de første gårdsbrukene, kanskje kombinerte jord- og fiskebruk for laksefiske i Frierfjorden har alltid vært rikt.
I mange år var det rik skipsbyggingsvirksomhet på Herøya.
Iseksporten har også vært stor, og det har vært mange isdammer, både i Versvika, ved Bakkedammen, ved kanalen og mellom Snorresgate og Torggata. Det ble skåret is på Versvikdammen nesten fram til 60-tallet.
Omfattende skipsbygging
Etableringen av Hydro på Herøya danner et vannskille i Herøyas historie. Fram til da hadde dette vært en landlig idyll dominert av gårder og små hus. Ved århundreskiftet 1899-1900 var det registrert 33 bruksnummer på Herøya. I Klevstrand tellingskrets som Herøya var en del av, bodde det 255 mennesker her i 1920.
I en gammel historiebok står det:
Hærøen, beliggende i Frierfjordens nordligste hjørne, er et stykke smilende dansk landskap som med sin fargerike, frodige og varierende vegetasjon er et ønskested for den som måtte søke hvile for øye og sinn.
I mange år var det skipsbyggingsvirksomhet på Herøya. Fra 1865 ble det bygget 12 til 15 skuter på selve Herøya, fem i Klevstrand og tre i Versvika. Den siste seilskuta som ble bygget på Herøya, ble sjøsatt i 1903. Det var skonnerten «Anne-Mari».
I 1765 ble fullriggeren «Tre søstre» bygget her. Hun var på 24,5 kommerselester, og dermed atskillig større enn galeasen «Patriarchen Jacob» på 15 kommerselester, som ble sjøsatt fem år senere. Begge disse tilhørte skipper Lars Rolfsen Herøen med konsorter.
På 1800-tallet finner vi ny skipsbyggeraktivitet i Versvika, Klevstrand og på Herøya.
I 1858 bygges skonnerten «Maaken» på 38,5 kommerselester i Versvika.
I 1860 bygges skonnerten «Nordstjernen» på 18 kommerselester i Versvika.
I 1863 bygges briggen «Nordlyset» på 75 kommerselester i Versvika.
I 1865 bygges barken «Nepoter» på 154 kommerselester i Versvika.
I 1866 bygges skonnerten «Elizer» på 28 kommerselester på Herøya.
I 1868 bygges barken «Heimdal» på 220 kommerselester på Herøya.
Alle disse hadde K. & A. Versvik og H. Stranna som byggherre
I 1872 bygges skonnerten «Kvik» på 75,5 kommerselester i Klevstrand med Niels Klevstrand m.fl. som byggherre.
I 1873 bygges briggen «Marie» på 55 kommerselester i Klevstrand.
I 1875 bygges briggen «Ofir» på 124 kommerselester i Klevstrand.
I 1876 bygges briggene «Agat» på 124 kommerselester og «Safir» på 62 kommerselester begge i Klevstrand.
Alle fire med Niels Klevstrand som byggherre.
I 1877 bygges briggen «Herøen» på 130 kommerselester på Herøya.
I 1878 bygges skonnerten «Elisa» på 79 kommerselester på Herøya.
Disse to med byggherrer: Hans & Anders Thorsen og Knud & Anders Versvik.
I parentes bemerket er 1 kommerselest cirka 2 registertonn.
Iseksporten har også spilt en vesentlig rolle og betydd mange arbeidsplasser på Herøya. Det har vært en rekke isdammer både i Versvika, ved Bakkedammen, ved kanalen og mellom Snorresgate og Torggata. På Versvikdammen ble det skåret is nesten fram til 60-tallet.
Industrieventyret begynner
Onsdag 1. februar 1928 holdt Norsk Hydros generaldirektør Axel Aubert foredrag i Teatersalen i Porsgrunn. Fem dager tidligere, 27. januar hadde Hydro fått tillatelse til å begynne anleggsarbeidene på Herøya i Eidanger kommune.
Det hører med til historien at både Drammen, Larvik og Kragerø var aktuelle kommuner på Østlandet. Konkurransen var stor siden vertskommunen var forespeilet en skatteinntekt på 27 millioner kroner.
Sannsynligvis var det en fullsatt sal som hørte Aubert fortelle om byggingen av den nye fabrikken. Hydro hadde fra før etablert seg på Notodden i 1905 og på Rjukan i 1911 og allerede i 1917 kjøpte Hydro Herøya, men Eidanger nektet å avstå Hærøen. Porsgrunn har hatt en rekke byutvidelser gjennom tidene, men å innlemme Herøya har vært en utfordring.
På vei ned fra talerstolen sa Aubert: Jeg glemte å fortelle at vi begynner i morgen…
Dagen etter Auberts foredrag var det folksomt på veien til Herøya. Et lite gårdsbruk mot Rolighetssundet ble brukt som anleggssenter. Her var det så trangt at folk gikk inn på den ene siden og hoppet ut av vinduet på den andre. De første dagene tok de inn 150 mann.
Dagen etter sto det i en lokal avis: «Nu er idyllen brudt på Herøen. Denne fredelige og så vakre ø, som synes bestemt nesten bare til å spasere rundt, så vakker er den. Men i går ble den i sannhet erobret av den nye tid, av storindustrien.»
Anlegget på Herøya tok 15 måneder å bygge og kostet 29 038 305 kroner og 54 øre.
30. mai 1929 startet fabrikken.
Året etter bodde det 1.369 mennesker på Herøya
Direktørboligen ble bygget dette året i 1930, og i 1939 ble Admeni bygget.
Men hvor bodde Herøyafolk hen? De første boligstrøkene fikk navn som: Prærien, Ingeniørbyen, Kinabyen og Adrianåsen.
I 1936 bodde det 2.500 mennesker på Herøya.
heroya.wordpress.com 